Hopp til innhold

Kenzaburō Ōe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kenzaburo Oe
Nobelprisen i litteratur 1994
Født31. jan. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Ōse (Ehime prefektur, Keiserriket Japan)[5]
Død3. mars 2023[6]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseRomanforfatter, essayist, manusforfatter, universitetslærer, science fiction-forfatter, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tokyo
BarnHikari Ōe
NasjonalitetJapan
Keiserriket Japan (–1947)
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
13 oppføringer
Akutagawa-prisen (1958) (for verk: Prize Stock)[7]
Shinchoshas litteraturpris (1964)
Tanizaki-prisen (1967)
Noma Literary Prize (1973)
Yomiuri-litteraturprisen (1983)
Osaragi Jirō Award (1983)
Kawabata-prisen (1984)
Sei Itō-prisen (1990)
Den japanske Kulturordenen (1994)
Nobelprisen i litteratur (1994)[8][9]
Asahi-prisen (1994)
Premio Grinzane Cavour (1996)
Kommandør av Æreslegionen (2002)[10][11]

Kenzaburo Oe (大江 健三郎 Ōe Kenzaburō; født 31. januar 1935 i Uchiko i Ehime i Japan, død 3. mars 2023[12]) var en japansk forfatter. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1994.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Kenzaburō Ōe var det femte av syv barn og bodde i landsbyen Ōse som senere ble del av Uchiko på øya Shikoku. Ōses trange gater og skogen tett på ble en tidlig påvirkning og del av hans litterære koloritt. Fra 1941 gikk han på den stedlige grunnskole, mens storkrigen herjet i Stillehavsområdet. I 1947 fortsatte Ōe sin skolegang på middelskolen i Ōse, og tre år etter på den videregående skole i Uchiko i prefekturet Ehime. Grunnet mobbing vekslet han allerede året etter, i 1951, til videregående skole i Matsuyama. Hsn fortdypet seg i japanske forfattere som Ishikawa Jun og Kobayashi Hideo; han offentliggjorde sine første dikt og artikler i skoleavisen Shōjō (掌上), som han var med på å redigere.

Oe flyttet til Tokyo som attenåring for å studere fransk litteratur ved Universitetet i Tokyo.

Han begynte sin skrivekarriere i 1957 mens han fremdeles var student, påvirket av den samtidige skrivekunsten i Frankrike.[13] Han var inspirert av blant annet Jean-Paul Sartre og eksistensialismen. Andre påvirkninger var fra Selma Lagerlöf, en annen fra Henry Miller.

Oe har skrevet delvis selvbiografiske verker. Blant dem er Kojinteki na taiken (個人的な体験) fra 1964, som er historien om en mann som må takle at sønnen er tilbakestående. Oes egen sønn Hikari er hjerneskadet.[14] Kojinteki na taiken ble oversatt til norsk av Masahiko Inadomi under tittelen Min egen sak.

Han beskrev selv sin stil som polyfonisk, sammensatt og rik på assosiasjoner.

Nobelprisen

[rediger | rediger kilde]

Kenzaburo Oe ble i 1994 tildelt Nobelprisen i litteratur. Svenska Akademien begrunnet prisen med at Oe «med poetisk kraft skaper en imaginær verden, der liv og myte blir fortettet til et rystende bilde av menneskets tilstand i dag».[15]

Fra august 2005 til mars 2008 behandlet rettsvesenet i Osaka en klage mot Ōe Kenzaburō og forlaget Iwanami Shoten om en fremstilling av Slaget om Okinawa (大江健三郎・岩波書店沖縄戦裁判, Ōe Kenzaburō Iwanami Shoten Okinawasen Saiban). Klagen ble fremført av de tidligere kommandantene for de japanske styker på Okinawa (Zamami-jima), Umezawa Yutaka og Akamatsu Yositsugu, og etterlatte etter falne soldater. De forlangte skadeerstatninger og øyeblikkelig innstilling av fremtiddge opplag av de krenkende utgivelser (沖縄ノート, Okinawa nōto). Klagen ble avvist av retten i 2008.

Politisk aktivisme

[rediger | rediger kilde]

Oe var en forkjemper for å beholde Japans pasifistiske paragraf 9 i grunnloven.[16] Han er også en sterk kritiker av Japans keisersystem og er den eneste så langt (2019) som har avslått Kulturordenen av den grunn.[17][18]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Kenzaburo Oe i Japanisches Kulturinstitut i Köln, 2008

Oe på norsk:

  • 個人的な体験 Kojinteki na taiken, 1964, på norsk som Min egen sak i oversatt fra japansk av Masahiko Inadomi (Gyldendal, 1968; engelsk tittel: A Personal Matter)
  • 万延元年のフットボール Man'en gannen no futtoboru, 1967, på norsk som Tid for fotball , oversatt fra engelsk av Kari og Kjell Risvik (Cappelen, 1996, engelsk tittel: The Silent Cry)
  • M/Tと森のフシギの物語 M/T to mori no fushigi monogatari, 1986, på norsk som M/T og fortellingen om skogens under, oversatt fra japansk av Tone Sandøy (Cappelen, 1996)

Det er utgitt en novellesamling: Lær oss å vokse fra vår galskap: Tre noveller fra Japan, oversatt fra japansk av Tone Sandøy (Cappelen, 1998) som inneholder følgende tre noveller:

  • 飼育 Shiiku (1957) Buskap
  • セヴンティーン Sebuntiin (1961) Seventeen
  • われらの狂気を生き延びる道を教えよ Warera no kyōki wo ikinobiru michi wo oshieyo (1969) Lær oss å leve med vår galskap

I tillegg er to noveller inkludert i Japan forteller (red. Reiko Abe Auestad, De norske bokklubbene, 1996)

  • 人間の羊 Ningen no hitsuji (1958), "Sauer", oversatt fra japansk av Claes Lykke Ragner
  • 空の怪物アグイー Sora no kaibutsu Aguī (1964) "Himmelmonsteret Agui", oversatt fra japansk av Gry Engeseth

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000021444, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, oppført som Kenzaburo Oé, Babelio forfatter-ID 16248[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Archive of Fine Arts, oppført som Kenzaburó Óe, abART person-ID 159386[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Kenzaburō Ōe, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id oe-kenzaburo[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 2700950[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Japan News, japannews.yomiuri.co.jp, besøkt 3. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «芥川賞受賞者一覧 (2023年7月現在)», besøkt 14. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize amounts», besøkt 14. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nobelprize.org, «Kenzaburo Oe», besøkt 14. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Novelist Oe inducted into France's Legion of Honor», utgitt 22. mai 2002[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «大江健三郎氏 写真特集», besøkt 13. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Reuters (13. mars 2023). «Kenzaburo Oe, Nobel prize-winning Japanese writer, dies aged 88» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 13. mars 2023. 
  13. ^ «Kenzaburo Oe - Biographical», Nobel Media. Lest 24. oktober 2015.
  14. ^ «Kenzaburo Oe», Store norske leksikon. Lest 24. oktober 2015.
  15. ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna», Svenska Akademin. Lest 24. oktober 2015.
  16. ^ «Japan pacifists rally amid uneasiness over military». sg.news.yahoo.com (på engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  17. ^ savvytokyotop (3. november 2019). «Culture Day: A Quest For Japanese Traditions». Savvy Tokyo (på engelsk). Besøkt 5. november 2019. 
  18. ^ Fay, Interviewed by Sarah (2007). «Kenzaburo Oe, The Art of Fiction No. 195». 183 (på engelsk). Winter 2007. ISSN 0031-2037. Besøkt 5. november 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]